Diktere uten tastatur: tastaturet ble dekket av støv

I dag tok jeg en video på telefonen til kona — for å vise henne hvordan jeg har satt opp skrivebordet hjemme. Jeg satte kameraet på skrå, dro fingeren over F-tasten og … samlet opp et synlig lag støv på fingertuppen. På tallrekken er det enda mer støv. På tegntastene ({, }, [, ]) — nesten som på en hylle bak skapet.

Det er den fysiske ROI-en fra Commander Flow.

Hvor støvet kommer fra

Jeg har et mekanisk tastatur med brune svitsjer. Frem til september bankte jeg det rent en gang i uken — ristet ut smulene, blåste det og tørket det av. Nå? Husker ikke når jeg gjorde det sist.

Svaret er enkelt: jeg taster nesten ikke. Dagen min ser slik ut:

• 06:30 — kaffe, åpner Telegram, svarer alle med stemmen via hurtigtasten
• 07:00 — Gmail, dikterer 10 e-poster på rad
• 09:00 — telefonmøte, notater med stemmen i Obsidian mellom replikkene til motparten
• I løpet av dagen — Slack, Discord, GitHub-issues, alt med stemmen
• Om kvelden — innlegg på LinkedIn, også med stemmen

Reell skriving har jeg igjen tre steder: kommandoer i terminalen, passord (én gang om dagen, og ikke alltid det) og hurtigtaster. Alt annet — Commander Flow.

«Jeg har sluttet å legge merke til at jeg har et tastatur. Det er en dårlig støvtest og en god verktøytest.»

Det som forbløffet meg mer enn støvet

Stillhet. Jeg jobber i en utleieleilighet, vi har tynne vegger. Naboene har i årevis hørt det mekaniske tastaturet mitt — særlig Enter, som jeg alltid slo hardere på. Nå er det bare stemmen min i leiligheten, dempet, omtrent 5–10 minutter i timen til sammen. Naboen under sa da vi møttes: «det har endret seg noe hos dere, det har blitt helt stille». Jeg orket ikke å forklare om offline-LLM.

Jeg er ikke noe «stemmemenneske», og det er nettopp poenget

Før Commander Flow brukte jeg aldri stemmediktering. Siri irriterte meg. Google Assistant også. Jeg hadde ingen vane med å «snakke til en enhet». Hvis du i 2024 hadde sagt at jeg skulle gå over til stemmestyring, ville jeg ledd.

Hva var det som vippet meg over?

Ingenting går til skyen. Jeg jobber med konfidensielle kundedokumenter. Enhver skybasert dikteringsløsning var uaktuell rent på grunn av NDA-er. Commander Flow kjører Whisper og LLM-en lokalt — jeg kan diktere innholdet i hvilken som helst kontrakt og være rolig. Det fjerner den største barrieren.

Ingen «kommandoer» — vanlig diktering. Du trenger ikke si «OK Google, skriv en e-post». Du holder tasten og snakker som du tenker — akkurat slik du ville skrevet med fingrene. Ingen vekkeord, ingen klønete ritual rundt «jeg henvender meg til en assistent».

Det som fortsatt henger igjen

De ba meg skrive ærlig, ikke som en reklame. OK.

Jeg kan ikke diktere på offentlig transport. Eller jo, jeg kan, men folk stirrer. Det er mitt eget sosiale problem, ikke et problem med programvaren, men faktum står: på en bærbar PC på en kafé dikterer jeg lavt ned i kragen, og det ser rart ut. Løsningen — venne seg til det. Etter en måned sluttet jeg å være sjenert.

På veldig høylytte samtaler får hurtigtasten av og til ikke med starten. Hvis jeg allerede snakker med noen på telefonen og samtidig dikterer i Slack — fanger VAD-en opp den andre stemmen. Sjelden scenario, men det skjer. Teamet jobber med kobling til en konkret mikrofonenhet.

En sideeffekt ingen hadde regnet med

Jeg har begynt å snakke bedre i livet ellers. Ikke raskere, ikke høyere — mer strukturert. Måneder med daglig diktering av e-poster og innlegg har trent meg til å formulere en tanke i én setning. Kona spøkte nylig med at jeg «nå snakker som jeg skriver». Det var før hun fikk vite at jeg ikke skriver lenger.

Det som er igjen av det gamle tastaturet

Det støvete tastaturet — det står fortsatt på skrivebordet. Jeg har ikke ryddet det vekk, ikke byttet det ut, ikke gått over til et lite ett. Jeg trenger det til kommandoer, passord, IDE. Det har bare gått fra hovedverktøy til reserveverktøy.

Det er gjort mye med selve appen, men nettopp denne effekten — at hovedverktøyet blir et reserveverktøy — viste seg å være den mest uventede.